Mange synes det er vanskelig å dele sorg og savn med mennesker de omgås i det daglige. Det finnes i dag ulike sorggrupper som kan hjelpe deg gjennom den vanskelige tiden. Omsorgstjenesten, trossamfunn, lege og NAV er noen av dem som har slike tilbud.

La andre hjelpe

Det er alltid godt å snakke om det som opptar oss. Selv om kontakt med andre mennesker kan virke som en belastning, er det en hjelp i bearbeidelsen av sorgen. Således vil vi anbefale at dødsfallet averteres før begravelsen eller bisettelsen. Det vil gi andre som følte at de sto den avdøde nær, en mulighet til et siste farvel. Likeledes bør vi tenke oss om før vi annonserer at vi ikke ønsker blomster. Det kan være lettere å ta kontakt med en venn eller bekjent hvis vi kan ta med oss en blomst.

Barns sorg

Barn som opplever et dødsfall har vanligvis ingen erfaring med dette. De har heller ikke en ferdig utviklet forståelse å bearbeide følelsene sine med. Men fantasien er godt utviklet. Det er derfor viktig å bruke tid sammen med barna, lytte til dem og snakke med dem. Fantasien kan være vanskeligere å forholde seg til enn realiteten. Barna bør få ta del i det de selv ønsker, for eksempel å se den døde i kisten og å være med i begravelsen eller bisettelsen. Det kan være en god opplevelse for barn å legge noe i kisten til avdøde. Dette kan være noe de selv har laget, tegnet eller skrevet, blomster de har plukket, eller en gjenstand som betyr noe i barnets forhold til den avdøde.

De eldstes sorg

En annen gruppe som det er lett å «glemme» i sorgen er gamle foreldre og besteforeldre. For foreldre er det like vondt at barna dør enten de er unge eller eldre. Vi er ofte mest opptatt av ektefelle og barn av avdøde, mens en enslig gammel mor eller far ikke får samme oppmerksomhet. Kanskje vi tror at de har så mye livserfaring at de greier seg selv. Det er ingen som kan greie seg selv i sorgen, og vi trenger alle et medmenneske.

Selvmord

Det kan være ekstra vanskelig å oppleve dødsfall der den døde valgte å ta sitt eget liv.
Helsedirektoratet og LEVE – landsforeningen for etterlatte ved selvmord har utviklet en veiledning for å ivareta etterlatte ved selvmord. Se www.leve.no.

Når et barn dør

Å miste et barn er en av de aller vanskeligste situasjonene vi kan tenke oss, som mennesker og foreldre. Foruten primærhelsetjenesten og ulike sorgtilbud, kan Landsforeningen for uventet barnedød og foreningen Vi som har et barn for lite bistå med hjelp og råd etter å ha mistet et barn. Se www.etbarnforlite.no og www.lub.no.

Skikk og bruk

Skikk og bruk ved begravelse

Det er vanlig etikette ved begravelse at man i respekt for den avdøde, de etterlatte og rammen rundt seremonien opptrer stillferdig både utenfor og inne i seremonilokalet.

Skru mobiltelefonen helt av eller legg den igjen et annet sted under seremonien. På dagen for gravferden vil begravelsesbyrået fungere som vertskap for seremonien.

Hvor lenge etter dødsfallet holdes begravelsen?

Gravferdsloven sier at en gravferd skal holdes senest ti virkedager etter dødsfallet. De fleste gravferder gjennomføres noe tidligere enn dette – vanlig vis omtrent en uke etter dødsfallet. Ved spesielle tilfeller, som for eksempel hvis nære pårørende har problemer med å komme tilbake til landet innen denne fristen, kan gravferden utsettes.

Hvor lenge varer begravelsen?

Gravferdens lengde varierer fra seremoni til seremoni. De aller fleste gravferder varer et sted mellom en halv time og en drøy time.Lengden avhenger av seremoniformen, hvor mange taler som skal holdes og de musikalske innslagene. Gravferder tar også ofte litt lengre tid enn bisettelser, da man skal følge kisten til gravstedet.

Sitteplasser i kirken

Mange lurer på hvilke side i kirken man skal sitte i en begravelse. Den nærmeste familien sitter fremst i lokalet og vanlig vis på venstre side av midtgangen. De fremste radene på begge sider forbeholdes de nærmeste pårørende.

Ut over det sitter man der det er plass. Er du usikker på hvor du skal sette deg når du kommer i seremonien, er det bare å spørre en representant fra begravelsesbyrået.

Begravelsesantrekk

Hva har man på seg i begravelse? Til seremonien velger de fleste et formelt antrekk i diskrete farger – men ikke nødvendigvis i sort.

Blomster og pengegaver ved begravelse

Respekter de ønsker som fremkommer av dødsannonser for hvordan de etterlatte – eller avdøde selv – helst ønsker at blomster, donasjoner eller kondolanser skal være i seremonien. Blomster Blomster til seremonien kan du enten bringe med deg selv, eller få blomsterbutikken til å sende direkte. Skal du sende en blomst holder det å oppgi navnet på avdøde, samt hvor og når seremonien skal finne sted. Dersom noen har med seg kranser eller bårebuketter som skal legges frem i seremonilokalet er det å foretrekke at disse ankommer i god tid før seremonien starter. Dette slik at begravelsesbyråets representanter kan plassere buketten på en egnet måte før seremonien starter. Det er ofte slik at båndene på blomstene som kommer til seremonien blir lest opp, men det er ingen automatikk i at det skjer, så det bør avklares med seremonilederen.

Bestille blomster til begravelse

Blomster kan også bestilles direkte via Høybråten blomster og begravelsesbyrå as som kordinerer leveransen direkte til begravelsesstedet, bestill enten per telefon 22 10 61 42 eller rett via bestillingssiden på hjemmesiden under blomster.

Donasjon

Det er ikke uvanlig at det ytres ønske om pengegave istedenfor blomster til begravelser. Ofte er det spesifisert hvilket veldedig formål en helst vil at beløpet skal gå til. Pengegaven knyttes som regel opp til dødsårsaken eller en sak avdøde var engasjert i. Hvis ikke annet er spesifisert kan gaven gis i forkant av seremonien.

Minnesamvær skikk og bruk

For mange er det naturlig å samles etter begravelsen for å møte familie og venner og dele minner om avdøde. Noen inviterer til minnesamvær hjemme, mens andre velger å holde den i et forsamlingslokale. Her er stemningen ofte litt mer personlig og litt mindre formell. De pårørende velger selv om minnesamværet skal annonseres offentlig.

Høybråten Blomster og Begravelsesbyrå AS besvarer deg gjerne ytterlig om sikkk og bruk ved begravelse.